søndag 15. mai 2011

Rhododendronbyen Bergen!

Bergensbotanikeren Martin Vahl oppdager Rhododendron lapponicum i 1787. Den var en håpløs hageplante, og trengte et kjøleskap for å trives. De første Rhododendron som ble plantet i Bergen kom 50 år senere. På 1870 tallet var de moteplanter blandt byens rike borgere. Disse plantene kan fremdeles besees i områdene hvor "rikingene" bodde. Kalfaret, Nygårdshøyden...

Nå er heldigvis den vakre planten allemannseie, og finnes utenfor de fleste hus i Bergen. Selvfølgelig også utenfor Fjordlykkehuset. Her er et eksemlar av sorten som vokser utenfor den ikke fullt så rike, men veldig lykkelige bergensfamilien:



Jeg synes blomsten er finest før den springer helt ut. Se den nydelige sarte rosafargen! For å skjerme mot innsyn fra veien har vi plantet en rekke av sorten som kan bli mange meter høy. Det verste jeg vet er tuja hekk, som er mørkt og ukoselig. Vi foretrekker andre løsninger.




Når blomsten springer ut blir den nesten helt hvit.
Jeg synes det er deilig med disse flotte plantene som for det meste klarer seg selv, og gleder oss med fargerike herlige blomster år etter år. Så store områder rundt Fjordlykkehuset er også beplantet med andre lettstelte arter, som kanskje ikke forbindes med det rike borgerskapet. Tvert i mot... Jeg snakker om Spireabusker. "Kommunebusker" kaller folk dem. Det passer jo bra da. I Fjordlykkehuset bor det jo en ungdomskolelærer som elsker den kommunale jobben sin.



Vi har mange ulike sorter, som blomstrer til forskjellige tider. Nå er det Brudespireaen som blomstrer, med sine hengende grener og nydelige hvite blomster. Min favoritt blandt spireaen er en type som har blomster med tre forskjellige farger på samme busk! Rosa, hvit og lilla. Gleder meg til den blomstrer! (Hjelpe meg så mange ganger jeg skrev ordet blomster/blomstrer i dette avsnittet. Og jeg som snakker om variert språk til elevene mine..)



Må få snike med et bilde av den skjønneste blomsten i Fjordlykkehuset! Bildet er fra 1 mai frokosten vår.  Elsker frokost på terassen! Hjertegullet mitt står på, og klarte å være på skolen forrige uke. Det var vi så glad for. Å være 10 år, og ha brukket lårhals er ikke noe kjekt.

Det er mye som må gjøres ute nå. Inne også.. Til uken får vi besøk av journalist og fotograf. Avisen skal skrive om noe veldig fint og viktig som finnes i Fjordlykkehuset. Så her må det virkelig ryddes. Og jeg mener VIRKELIG.. Skrekk og gru, nå nå blir det høy stressfaktor her.

 Hva de skal ta bilde av får bli en overaskelse:)

Hei og hopp!


2 kommentarer:

  1. Takk for kommentar inne hos meg :)

    Bullterrier'n er jo en kjempefin familiehund den. Hvertfall min ;) Men noen buller har ENORMT mye energi. Og de er jo veldig klumsete og er veldig tunge. Hehe, og når de da bare beiner på så kan det bli noen kræsj og knall.

    Og de må dresseres med en stø hånd. Det sies jo og at det ikke bør være en førstegangshund. Men som du skriver har jo mannen din hatt hund før :)

    De er EKSTREMT sta, og, nesten usannsynlig, glad i mat. Noe jeg ser på som et problem. Hun eter ALT. Og sitter helt oppi trynet på den som spiser. Jeg hiver henne vekk, hun kommer tilbake. Jeg hiver henne vekk, hun kommer tilbake. De gir seg rett og slett ikke. Søppel, kattemat, kattebæsj, bæsjebleier, youghurtbokser...ja, nei, alt assa. Og det tar på litt må jeg si. Men det går jo an å lære seg å legge ting lenger inn på benken, lukke bleiebøtta ordentlig (selv om jeg er ganske sikker på at hun har brutt den opp noen ganger), passe på at søppel ikke ligger fremme osv ;)

    Ellers er Margot en veldig snill hund. Krever veldig lite. Er fornøyd med å bare henge ute litt, sole seg. Har ikke behov for lange turer med andre ord. Men jeg vet endel buller som er det altså...

    MEN; det finnes nesten ikke EN bulle engang som ikke har noe problemer. Margot har husstøvallergi og er noe matintolerant (og da er det jo ekstremt artig at hun spiser ALT hun kommer over). Men dette betyr at hun hver vinter må gå på kortison for å holde utslettet i sjakk. Siden vi er mye mere inne i støvet om vinterhalvåret. I vinter har det vært ekstra ille siden vi ikke har fått tak i det fòret hun har gått på før. Men nå får jeg det i posten i dag eller i morra, så da håper jeg hun blir fin igjen.

    Kattene er hun bestevenn med :) Er nok verre for den voksne katta di, hund først så katt går best. Men men, alt går :)

    Og hvis du bestemmer deg for å få deg bulle, så vær forberedt på litt ekstra dyrlegebesøk i forhold til en blandingshund, eller andre friskere raser. Så forsikre hunden din, da slipper du litt billigere unna (første året jeg hadde henne var jeg hos dyrlegen hver mnd, men det gikk seg heldigvis til etterhvert).

    Nå når jeg har sagt alle de kjipe tingene så må jeg og si; Du kommer IKKE til å angre på at du har fått deg en bullterrier. De har noen fantastiske personligheter, er utrolig vakre, er kjemperare, megasnille og SUPERKOSETE.

    SvarSlett