Mistet min kjære mormor i dag.

I dag skjedde det triste som jeg har gruet meg til i lang tid nå. Min kjære snille mormor døde fra oss. Hun ble 88 år. De siste årene har hun vært svært syk. Selv om jeg er glad for at hun ikke lenger har det vondt, ville jeg så gjerne hatt henne her hos oss. Har fått et sånt fryktelig tomrom i meg.

Min mormor fylte livet mitt med så mye godt. Familien betydde alt for henne. Hun var lykkelig når alle var samlet. Jeg har fantastiske minner fra hytten hennes på Austevoll. Her ferierte vi sammen hele familien. Mormor spilte kort med oss til langt på natt, sang oss i søvn, trøstet oss og tok parti med oss om vi fikk kjeft av foreldrene våre. Hun var ung til sinns, og fikk oss alltid til å le. Mormor likte ikke å være alene, og var alltid så glad for besøk. Det er så grusomt å tenke på at jeg ikke kan besøke henne mer, og høre den muntre gode stemmen hennes.

Mormor var en vakker dame. Hun så ut som Snehvit da hun var ung. Mormor hadde et nydelig bilde i en vakker gammel ramme hengende over sengen sin på sykehjemmet. Jeg har satt bilde på pianoet vårt nå. Det passet så fint der. På bildet holder hun sin førstefødte, min mamma. Jeg kjøpte en ny kubbelysestake og lysmansjett med perler på Kremmerhuset. Skal tenne lyset og tenke på henne.

Jeg vil huske det vakre gode smilet til mormor!