Sliten ungdomsskolelærer våknet, og det var ikke en drøm....

Da jeg våknet i dag følte jeg meg uthvilt, en underlig følelse jeg ikke har hatt på lenge. Det tok noen sekunder før jeg kunne slippe jubelen løs. Nei, det var ikke noe drøm, ingen ventet meg på skolen, og jeg skulle ta fatt på "livet" igjen.

Det var sårt å ta farvell med de skjønne elevene mine som nå skal begynne på videregående. Mang en tåre trillet på kinn, og jeg følte meg som en kattemor som ble fratatt ungene sine. Men man får jo et nytt kull til neste  år, og livet går videre. Kontoret mitt ser ut som et barnerom, da klassen min som en siste gest fylte det med gaver, som er alle relatert til katt. De er nok blitt godt kjent med læreren sin ja.

Ukene med eksamenskjør og rettebunker har tatt på, og huset har levd sitt eget liv. Store hybelkaniner har formert seg i krinkler og kroker. Enorme hauger med klær har vokst og vokst. Ungene så på meg med store øyne da jeg spant manisk rundt og ryddet. Fjordlykkemannen ble også ganske så forfjamset da jeg ringte til ham for å få instruks på hvordan vaskemaskinen funker. Etter at vi fikk ny vaskemaskin har han drevet vaskeriet. Jeg har rett og slett ikke hatt tid til å sette meg inn i den. Hurra tenkte sikkert vaskerimannen.

Og så hadde vi norske jordbær til dessert i dag!

Klem fra en lykkelig lærer i feriemodus!